Vi er blitt 9!!

Endelig begynner prosjektgruppa 2012 å bli fullsatt! På møtet i forrige uke ble 3 nye medlemmer tatt opp i gruppa Gruppa består nå av 4 veteraner og 5 som er nye for året. Vi gleder oss til å komme i gang for fullt nå. Masse planlegging, innsamling og kaffekoking er på trappene. Følg med!

PS: Lover å ta bilde på neste prosjektmøte

 

 

 

 

Godt nytt år!

Vi ønsker alle våre venner, følgere og støttespillere et riktig godt nytt år

2012 er her allerde, og vi kan ikke tro det er over to år siden en jentegjeng satt på Utekontakten og drømte om å få til noe større en seg selv. Utrolig at vi planlegger innsamling og tur for tredje gang! Dette hadde aldri gått uten den fantastike støtten vi har fått fra foreninger, bedrifter og enkeltpersoner i Nittedal – og resten av landet.

Vi ønsker også å berømme ADRA Ungarn sitt arbeid. Med få ansatte og begrensede midler gjør de en helt ubeskrivelig jobb for de mange vanskeligstilte i samfunnet – ikke mist for romfolket. Det forgår grov diskriminering og marginalisering midt i Europa - i EU - den dag i dag. ADRA gjør det de kan for å bedre hverdagen til mange av disse menneskene. Et av mange tiltak er sommerleiren – som vi er med på å finansiere og arrangere.

Det har også vært en glede å samarbeide med Anni og Hjelpesendinger. Det var gjennom dem vi først kom i kontakt med ADRA, og Anni har gitt oss mye nyttig lærdom vi har tatt med oss videre i arbeidet. I tillegg er det gjennom Hjelpesendinger vi snart får av gårde 20 store pappesker med splitter ny klær til Ungarn - først og fremst donert fra Russedress.no.

Prosjektgruppa skal om ikke lenge har årets første møte, og vi klør etter å komme igang. Salget av kakebokser ble stor sett unnagjort før jula, og framfor oss ligger bøssebæring, lotteri, søknadsskriving og kontakt med sponsorer. Det blir en spennende vår og vinter.

Vi er evig takknemlige for alle vi har med på laget, og ser frem til et nytt spennende år sammen med dere!

 

Tusen takk til House of Control AS

Prosjektgruppa har vært så heldige å få ti minnepinner fra House of Control AS. Disse kommer godt med når vi holder presentasjoner her hjemme – og når vi tar med bilder, filmer, powerpointpresentasjoner og sangtekster til leiren i Ungarn. Erfaringen er gjerne at én minnepinne på tur fort blir til en bortkommen minnepinne… Disse hadde i tillegg stoooor lagrigskapasitet, så da kan vi lage så lange powerpointpresentasjoner vi var vil (så gled dere, NIL, til i morgen kveld).

Håper alle lesere og støttespillere har en super adventstid

Gi romanibarna i Ungarn en sommergave til jul :)

Adventstida er i full gang. Hos Utekontakten kommer juletreet på fot til helga, og prosjektgruppa har snart solgt unna mesteparten av julekakene (Skynd deg om du vil kjøpe en eske eller to før vi går tomme)

Vi ønsker også å minne dere på kontonummeret vårt:

1202.62.33834 

I jula blir det tydeligere hvem som har mye – og hvem som har mindre. Vi her i nord har kanskje for mye noen ganger, og det er ikke bare innpakningspapir som går i søpla etter at jula er over. Vi oppfordrer de som ønsker det, og har mulighet, til å gi litt ekstra nå oppunder jul. Det er så mange som ikke har det så bra som oss. Gi din støtte! Hver krone teller, og pengene går uavkortet til å drifte sommerleiren for de vanskeligstilte barnehjemsbarna/romanibarna i Ungarn neste sommer. I år var det nok penger til at ADRA kunne følge opp barnehjemmene utover høsten og vinteren med klær, leker, mat og omsorg. Dette er takket være dere! Det nytter!

Kakene har ankommet!!

Årets kaker har ankommet Prosjekt Takknemlighet!

Dette er en smakfull mulighet til å støtte en god sak. Vi kommer til å selge kaker i nærheten av deg hvert øyeblikk. Og hvis du vil være helt sikker – så ta kontakt med Utekontakten, så kan vi holde av noen bokser til deg Kakene går unna som bare det, så det gjelder å være kjapp om du skal slippe å bake småkaker til jul.

Alle sorter kan kjøpes for 60 kroner boksen – bortsett fra Morfars kjekssjokolade som koster 70 kroner. Ta kontakt med Prosjekt Takknemlighet på Facebook eller send en sms til Utekontakten på 90 50 45 60 dersom du vil bestille kaker.  Kakene forsvinner som sagt fort, men blir det noe igjen kommer vi til å ha utsalg på Mo eller lignende før jul. Stay tuned!!  

Noen ord fra Kristina…

Nå har det gått flere måneder siden vi vendte nesene mot Oslos flyplass; Gardermoen. Det har tatt lang tid å la denne reisen synke helt inn, og mange tanker har meldt seg i ettertid. Dette var første året mitt i prosjektet, og dermed ble dette nye erfaringer. Jeg har tidligere vært på veldedighetsreiser til landsbyer i bl.a. Latvia og Thailand, men denne opplevelsen ville likevel bli noe annerledes. Tankene om hva som ville vente oss i Ungarn ble flere jo nærmere turen det ble, dermed økte også behovet for å stille mine tusen spørsmål og jeg ”googlet” landet og stedet vi skulle til daglig.

Da spørsmålene ble for mange og frustrasjonen ble økende streifet tanken om jeg istedenfor skulle ta en avslappende charter-tur til Tyrkia. Men DEN tanken er jeg veldig glad for at jeg ignorerte, for lite visste jeg den gangen om at jeg sto foran mitt livs mest givende reise.

Morgenen var kommet, og jeg satte meg i bilen på vei til flyplassen, sammen med Tonje og Charoline, etter en søvnløs natt med kriblende mager. Dette var starten på den eventyrlige reisen. En reise der jeg IKKE kunne lene meg trygt tilbake på tidligere opplevelser, men det handlet isteden om å skape noe nytt. I bilen kom de tilbake, de tusen tankene uten svar. Med mine få bekymringer, små forventninger og null begrensninger var jeg klar. Så klar det kunne gå an å bli i hvert fall. Etter en god stund var hele teamet samlet, magene mette og 22 føtter trasket bortover flykorridoren. Nå var det ingen vei tilbake, for om to timer ville vi lande i Budapest.

 

Varmen slo imot oss utenfor flyplassen i Budapest. Det var bare å sette seg ned og vente på transporten til Balatonlelle, et lite sted der leirstedet var, 2 timers kjøretur unna. Ei dame med vanvittig utstråling og stort smil kom imot oss. ”Der er hun… åh, Eva” skrek flere av de andre team-medlemmene. Med ei så åpenhjertig dame til tolk, var jeg spent på hvordan dette ville utvikle seg utover i uken. Det kunne jo ikke annet enn å bli bra.

En lang biltur, en pause, litt feilkjøring og søvn var unnagjort og vi var vi på plass. Uansett hvor slitne vi var så kunne ikke velkomsten blitt varmere og mer gripende. Utallige barn i alle former, farger og aldre gav oss klemmer, smil og berøringer.

Dagene som fulgte, ble langt fra kjedelige. Til tross for språkproblemer og få tolker er det overraskende hvilke kommunikasjonsformer barn og unge bruker. Det som rørte meg var at hvert enkelt barn kommuniserte stort sett gjennom å vise og å få oppmerksomhet og kjærlighet. Øyekontakt, hender som dro oss i alle retninger, klemmer, kyss på kinnet, ” love you”-rop og alltid fulle fang. Det sier mye. Vi kunne ikke annet enn å gi av oss selv, til enhver tid. De trengte meg, oss, klemmer, men gav oss klemmer isteden uten å forvente å få noe igjen. Vi øste av kjærlighet, fra vårt hjerte til deres, fordi de fortjente det, og de ga oss så mye tilbake. I løpet av denne uken ble vi godt kjent med barna, og fikk høre om deres hverdag og livssituasjon. Gripende, tårevått og nært.

Det at vi hele tiden skulle gi av oss selv var utfordrende. Det var slitsomt og krevende. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi en ikke er vant til dette fra Norge. Følelsene ble satt på prøve, og ble tydeligere for hver dag. Barn med mangel på voksenkontakt, slukte oss til en hver tid. Men hvor mye gav det oss tilbake? Enormt mye. Og det som er så flott er at gruppa ikke hadde noe maxhøyde på hvor mye kjærlighet vi kunne spre ut til disse høyt elskede barna. Vi spilte fotball, slåball, danset og lo. Vi badet, lekte, holdt rundt hverandre og gråt. Følelser og aktiviteter uten grenser, vi sto til disposisjon for barna til enhver tid. De trengte en hånd å holde i. De trente noen som kunne tørke tårene. De trengte bare å få være barn denne uka, å ta imot alt det de fortjente.

Jeg er stolt over å ha gått disse skrittene sammen med prosjektgruppa og utekontakten. Jeg har strekt meg lenger, og gjort ting jeg aldri hadde trodd jeg ville mestre. Jeg er stolt og takknemlig for og SE, HØRE og OPPLEVE at det nytter. Det er så lite som skal til for å glede og sette varige spor. Jeg har satt min takknemlighet i perspektiv, og det er lettere nå å være takknemlig for de små tingene i hverdagen. Turen er over, men minnene i hjertet og takknemligheten i sjelen vil alltid bli husket og snakket om. Takk til resten av gruppa forsamarbeidet og kreativitet. Takk til Utekontakten, for råd, hjelp og motivasjon hele veien. Jeg har lært så enormt masse av dette året, dette prosjektet og denne reisen. Takk også til sponsorer og heiagjeng der ute, som virkelig tror på dette prosjektet og at ungdom kan hvis de vil

Prosjekt takknemlighet 2012 er i gang, spre ordet!

Kristina Johansen

Farewell David!

Two weeks ago David sadly left his job at Utekontakten in Nittedal. After almost 5 years at Utekontakten he was ready for new challanges. It was a special evening when we said our goodbyes - with singing, ice cream, hot dogs, tears and laughter.

Prosjekt Takknemlighet was very special to David. The combination of doing something for the local youngsters while also having impact on kids elsewhere in Europe who have so much less than us meant a lot to him. He discribed the trips to the ADRA camps as two of the most significant and memorable weeks of his life.  And we know that his presence made those weeks memorable for a lot of smiling hungarian kids as well.

His contributions to both Utekontakten and Prosjekt Takknemlighet are too many to make a list here. But we will miss his knowledge, strength, humor and sincerity.

We wish David all the best for the time to come – and we’re looking forward to his next visit

Noen ord fra Charoline…

Hei igjen alle sammen:D

 

En varm sommerdag i juli så var endelig dagen her igjen, avreise til Ungarn, rettere sagt Balatonlelle. Jeg har like mye sommerfugler i magen nå som jeg hadde før turen i 2010. Sommerfuglene varte på veien til flyplassen, jeg har utrolig glad for at flyreisen gikk fort så vi kom fortest mulig frem. Jeg visste mye allerede, men det var like mye spenning og nysgjerrighet nå som i fjor. Det var mange kjente fjes og mange som jeg ikke hadde sett før, men det var ikke ett problem, alle åpnet seg og ville inkludere oss.

 

Fra vi kom til leieren til vi dro så var barna nær oss. De ville enten ha ett fang å sitte på, en klem, en venn som er der, eller en å leke med. De hadde ulike behov. Disse seks dagene fløy av sted, det var utrolig trist når de siste dagene nærmet seg. Jeg ville ha med alle sammen hjem, jeg ville være med disse barna hele tiden. Det er en helt urolig opplevelse, å vite at vi har gjort så ekstremt mye for hundre barn. Jeg er utrolig stolt av hele prosjekt gruppen i år, se hva vi har fått til. Det var mye latter, tårer, lek og sang. Det som det var mest av var smil, alle smilte hele dagen. Vi har gitt disse barna noe å smile av, noe som gjør de glade. Det er en følelse som er gull verdt.

 

 

En liten gutt fra campen som hadde en vanskelig oppvekst fortalte oss en av de siste dagene at vi var han engler, englene som reddet han fra alt en uke. Han satt utrolig pris på denne muligheten der han bare trengte å være ett barn. Jeg sitter her nå og tenker tilbake på alt, hvor mye dette har gjort med meg også.  Jeg har vokst så utrolig mye som person, jeg er mye mer takknemlig for det jeg har, jeg setter mer pris på det jeg har rundt meg. Disse barna har lært meg mye mer om meg selv. Man følte at man betydde noe, at vi gjorde noe helt utrolig for disse barna. Jeg er stolt over å ha gitt disse en uke frihet fra det de lever med hver eneste dag.

 

 

Jeg savner virkelig alle barna der nede hver eneste dag, jeg tenker på turen og hva vi har gjort for dem hver eneste dag.

Tusen takk til alle som har bidratt med små og store summer, hadde det ikke vært for dere hadde vi aldri klart dette.!

 

Jeg ser frem til å starte med nytt prosjekt : Prosjekt takknemlighet 2012

 

Charoline Nygaard-Andersen

Noen tanker fra Tonje…

Tilbake fra en uforglemmelig tur til Ungarn 2011!

Dette var en helt fantastisk tur, WOW!  Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Den følelsen jeg kjente da jeg så campen igjen er helt ubeskrivelig… Det var mange av de samme barna, men også mange nye. Som var kjempe flott for da fikk vi muligheten til og bli kjent med flere og det gjorde vi!
 
På campen hadde vi ansiktsmaling, fotball kamper, brobro brille, dansing, hesteshow (som campen orga) og masse mer, og det beste var at ALLE deltok, både de fra ungarn og vi fra prosjekt takknemlighet. Jeg kunne ikke drømt om en herligere opplevelse enn denne, turen til ungarn i år gjorde virkelig susen. Jeg sitter kun igjen med MASSE minner og mange gledestårer
 

Det eneste jeg klarer og tenke på er hvordan vi skal gjøre neste år enda bedre for barna. For de fortjener virkelig kun det beste, og det håper jeg at dere lesere også vil være med på og gi dem, jeg brenner virkelig for dette prosjektet og jeg oppfordrer også dere til og ta en del i vårt prosjekt, det er verdt det!

 
MEN, i år var det ikke bare vi jentene fra Nittedal som dro. Vi hadde også med oss tre fantastiske “menn”, Einar, Martin og Patrick. Og til dem vil jeg bare si : Dere er fantastiske!! Og en stooor takk til utekontakten som har fått ungdom så engasjert i noe som faktisk er SÅ bra!! Dette prosjektet er virkelig en “oppkvikker” fra det livet vi lever her i Norge.
Og tusen hjertelig takk til alle sponsorer! Dere har gjort mer enn dere aner
 
Ungarn 2012- LETS GO!
Tonje Kortoe

Med magen full av sommerfugler…

Med magen full av sommerfugler ankommer vi Budapest, Ungarn, en tidlig morgen i juli. Mange tanker farer rundt i hodet. Noen vet hva vi kommer til, men for mange er alt ukjent og nytt. Vi er spente, full av forventninger, litt nervøse, tankefulle, masse energi og klar for det som skulle vise seg å bli en svært minnerik uke i Ballatonlelle.

 

Dette ble en uke som skulle vise seg å være utrolig vanskelig å ordfeste.

 

Følelsene vi satt igjen med, og de fantastiske minnene, kommer vi alle i prosjektet til å bære med oss resten av livet. Det finnes ikke ord som vi føler er dekkende nok til å beskrive denne flotte opplevelsen. Disse minnene bærer vi med oss i våre hjerter, hver eneste dag. En uke med nærhet, kjærlighet, samhold, åpenhet, smil, trygghet, lek, glitrende øyne, store smil og høylytt latter. Veldig mange følelser på godt og vondt.

 

Vi føler oss priviligerte som får komme så tett inn på livene og historiene til disse barna. Barn som bor sentralt i Europa, og er medlemmer i EU, men som lever i forhold som av oss ungdom i Norge ikke kan tenke oss til. Det å få høre små barn fortelle ved hjelp av tolk, hvordan deres hverdag ser ut, hvordan de ser på sin egen tilværelse, og hvilke historier og livserfaringer de bærer med seg gav oss tårer i øynene. Det var ofte tøft å holde gråten tilbake. Av og til kom det en tåre trillende som vi tappert tørket av kinnet.

 

Vi ble møtt hver eneste dag i porten av mange barn. Vi var litt trøtte, men full av energi, glede og nærhet. Alle ville ha en klem, ett håndtrykk eller fortelle om hva de hadde gjort siden sist vi så hverandre. Veldig ofte sa de ”we miss you” da hadde vi vært borte fra campen en liten stund for å sove og lade batteriene litt.

 

Hver morgen ble vi møtt av barn som tittet frem med store smil og glitrende øyne. De ville øyeblikkelig ha oss med å leke, danse, synge eller som bare ville ha ett fang å sitte på. Dagene ble fylt med fotball, volleyball, frisbee, formingsaktiviteter i kapellet, dansing, synging, bading og norske barneleker som for eksempel ”ta den ring”, ”bro-bro brille”, ”slå på ring”, ”per sjuspring” osv. Dette var norskundervisningen de fikk =) Stor stas for oss å høre hundre barn modig synge den norske bro-bro brille.

 

Nærhet fikk etter en uke i Ungarn en helt ny mening for oss. Det å være med barn som er like vakre på innsiden som utsiden til tross for deres livssituasjon ofte kaste armene rundt deg for å kjenne nærhet og vise kjærlighet – takknemlighet var en sterk opplevelse. Det å ha en på fanget, en rundt halsen og en eller to i hver armkrok er en ubeskrivelig – fantastisk – flott opplevelse..

 

Vi er stolte av å ha vært med å lede denne flotte gjengen i Prosjekt takknemlighet. Vi har vært en solid og godt sammensveiset, engasjer gruppe som har vært med på å gjøre en forskjell for over hundre barn. Hvilken forskjell kan vi gjøre på en uke av deres liv? Vi har gitt barna minner de kan ta fram hver dag. Vi har vært solide og trygge forbilder. Eldre som ikke er redde for å leke, dumme seg ut eller ta del i aktiviteter sammen med barna. Vi fikk dele av oss selv, og gi ubegrenset oppmerksomhet.  

 

En uforglemmelig uke i Ungarn gikk fort forbi. Barna storkoste seg, og prosjektgruppa det samme. Det gav oss også et helt nytt perspektiv på hvordan vi selv ser på vår egen hverdag og livssituasjon.

Prosjekt takknemlighet 2011 hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten midler fra våre mange støttespillere som fortjener en uendelig stor takk! Alle store og små bidrag ble omgjort til velferd, latter og glede.

 

Til sist vil vi takke vår flotte prosjektgruppe, Line, Tonje, Charoline, Kristina, Martin, Einar, Ola, David, Stine og Tine.

 

 

Patrick Eriksen – Ungdomsleder for Prosjekt takknemlighet.

Line Søiland – Leder for Utekontakten, Nittedal.